torsdag 23. juli 2009

Herbert L. Clarke

Herbert Lincoln Clarke (1867-1945), kanskje tidenes største kornettist, ble født 12. september 1867 i Woburn, Massachusetts. Clarkes far, William Horatio Clarke, var kirkeorganist og utdannet musiker. Herbert var imidlertid selvlært; først på tromme, deretter på fiolin - et instrument faren likte... Etterhvert begynte Herbert å prøve ut messinginstrument og etter å ha øvd tilstrekkelig på sin brors, Ed, kornett ble han såpass at han som 24 år gammel fikk stilling som solokornettist i Patrick Gilmores Band, den gangen USAs mest berømte.


Fra 1893 til 1917 var han, med unntak av ett år, solokornettist i det mest berømte av alle profesjonelle sivile korps: The Sousa Band. Han var solist med dette orkesteret utallige ganger, ofte i egne verker. Det var forresten solotrombonisten i orkesteret, Arthur Pryor, som oppmuntret han til å skrive egne solostykker. 'The Debutante' og 'Bride of the Waves' er to av hans mest kjente av i alt 28 solostykker, alle skrevet i tidens stil. Da Clarke fylte 50 år bestemte han seg for å slutte hos Sousa etter 25 år som solist. "Men du spiller jo bedre enn noensinne", skal Sousa ha sagt. "Det er best å gi seg mens man er på toppen", lød visstnok svaret fra Clarke.


Clarke reiste mye, over 800 000 miles, gjennom karieren som kornettsolist. Han memorerte over 300 soloer utenat. To soloer undertegnede vil anbefale er 'From the Shores of the Mighty Pacific' og 'Twilight Dreams'.


Etter at han ga seg i The Sousa Band virket han som dirigent og pedagog. Han skrev flere lærebøker, som brukes den dag i dag. Clarke døde i Los Angeles 30. januar 1945. Hans grav finner du i Washington DC ved siden av hans meget gode venn John Philip Sousa.


Trivia: Utsagnet "Trompeten er et syndens instrument, mens kornetten tilhører englene" skal visstnok stamme fra Herbert Lincoln Clarke.


---


Kilder:


Eriksen, Jan; "The Golden Age of the Cornet" Ole Edvard Antonsen/Royal Norwegian Navy Band; BIS Records 2007; BIS-SACD-1598


Schwartz, Richard I.; "The Cornet Compendium - The History and Development of the Nineteenth-Century Cornet"; 2000; http://www.angelfire.com/music2/thecornetcompendium/index.html


Parkes, Peter; "Grimethorpe"; Chandos Records Ltd. (1996); CHAN 4545


"The Best Advice I Ever Had"; http://abel.hive.no/trumpet/simon.html

Bohumir Kryl

Bohumir Kryl (1875-1961) ble født i Hořice - ikke langt fra Hradec Králové, Böhmen 2. mai 1875. Kryl emigrerte til USA i 1889; han kunne spille både kornett og fiolin - og begynte å spille i 'The When Clothing Company Band' i Indianapolis. Han tok over Walter F. Smiths' (1860-1937) sete i 'The Sousa Band' og spilte følgelig kornett der i perioden 1895-1898. I perioden 1899-1900 spilte han med 'Thomas Preston Brooke's Chicago Marine Band' og i 1901 spilte han med 'The Duss Band'.


I 1902 begynte Kryl som solokornettist i 'Frederick N. Innes' Band', hvor han også fungerte som assisterende dirigent, mot en ukelønn på hele 200 dollar! Da Kryl var på høyden som solist, i 1906, dannet sitt eget orkester - til Innes' store fortvilelse; billettsalget hans sank betraktelig i tiden etter at Kryl forlot bandet... Kryls band turnerte i over 30 år, de startet i Kansas City, dro videre til St. Louis, Louisville og Chicago.


Kryl hadde visstnok et fenomenalt omfang (register) på kornetten, i tillegg hadde han en eksepsjonell trippeltungeteknikk og en rik og varm klang. Han var sannsynligvis også den første som mestret det å frembringe tre toner samtidig på en kornett, noe han greide ved å spille pedaltoner og samtidig nynne en høyere tone - noe som fremkaller en tredje klang.


Bohumir Kryl døde 86 år gammel, 7. august 1961, i Chicago, Illinois.


Trivia: Kryl hadde visstnok en vanvittig hårfrisyre; han klippet ikke håret på to år etter 1904 - han ville likne en løve!


---


Kilder:


Bridges, Glenn; "Pioneers in Brass"; Detroit: Sherwood Publications, 1965; Revidert, Detroit, av forfatter, 1972


Schwartz, Richard I.; "The Cornet Compendium - The History and Development of the Nineteenth-Century Cornet"; 2000; http://www.angelfire.com/music2/thecornetcompendium/index.html


Schwartz, Howard W.; "Bands of America"; Garden City: Doubleday, 1957.

Herman Bellstedt

Herman Bellstedt ble født 12. februar 1858 i Bremen, Tyskland. Hans familie emigrerte til Cincinnati i USA i 1867. Herman var et såkalt vidunderbarn på kornett. Fredrick Innes kom til å omtale Bellstedt som 'Germany's Greatest Cornet Soloist'...


Bellstedt spilte sammen med Benjamin Bent i Pat. Gilmore's Band fra 1889 til 1892 og satt ved siden av selveste Herbert Clarke i The Sousa Band fra 1904 til 1906. I perioden 1906 til 1909 spilte han i Fredrick N. Innes' Band, hvor Bellstedt erstattet den legendariske kornettisten Bohumir Kryl (1875-1961) - mannen med det fabelaktige omfanget! Deretter ble Bellstedt lærer ved konservatoriet i Cincinnati; hvor han blant andre hadde Frank Simon (1889-1967) som elev. Simon, som i 1914 skulle komme til å bli anbefalt av Bellstedt til Sousa og hans orkester, og som fikk stillingen uten prøvespill!


'Napolivariasjoner' er muligens Bellsteds mest kjente verk. Han skrev i alt 53 verk for blåseorkester, hvorav 20 er soloverk. 'Napoli' er et variasjonsverk i virtuos Bellstedt-stil over melodien 'Funicoli Funicola' (komponert av Luigi Denza i 1880 ifm åpningen av taubanen 'Il Funiculare' i Napoli. Det var Frank Simon (Bellstedts tidligere elev) som kjøpte manuskriptet av Bellstedts sønn, Irwin, i 1932 og fikk det utgitt.


Bellstedt døde i San Francisco, 8. juni 1926.


---


Kilder:


Eriksen, Jan; "The Golden Age of the Cornet" Ole Edvard Antonsen/Royal Norwegian Navy Band; BIS Records 2007; BIS-SACD-1598


Schwartz, Richard I.; "The Cornet Compendium - The History and Development of the Nineteenth-Century Cornet"; 2000; http://www.angelfire.com/music2/thecornetcompendium/index.html

R. B. Hall

Robert Browne Hall (1858-1907) ble født i Bowdoinham, Maine, 30. juni 1858. Hall var en kjent kornettvirtuos, dyktig dirigent og komponist. 9 år gammel begynte Robert å spille ess-kornett, under kyndig instruksjon av faren, Nathaniel W. Hall - som dirigerte det Nobleboro Silver Band. Senere tok Robert kornettimer med Herbet Manser og Newell Perkins.


19 år gammel ledet Hall the Richmond Cornet Band. De tre første marsjene han skrev til korpset er kjent som 'RCB1', 'RCB2' og 'RCB3'. Han er nok også mest kjent for sine mange karakteristiske, ofte noe småpompøse og rytmiske marsjer. Og med populære marsjer som 'The New Colonial' og 'Tenth Regiment - Death or Glory' gjorde han seg fortjent til sitt klengenavn 'the New England March King'. I sin levetid utga han hele 62 marsjer! Marsjen 'M. H. A.' er oppkalt etter Melvin H. Andrews, eieren av en musikkbutikk i Bangor, Maine. Melvin ga Robert mange tips og hadde visstnok stor innvirkning på hans liv og kariere.


I 1878 prøvespilte han for 'J.T. Baldwin's First Corps of Cadets Band' i Boston. Det endte med at han delte solokornettplassen med den berømte kornettisten Alessandro Liberati (1847-1927) - som ble holdt for å være på nivå med Jules Levy og Matthew Arbuckle! Hall kom til å involvere seg og jobbe med flere korps; 'Bangor Band' - som han tilegnet marsjen 'Greeting Bangor', 'Waterville Band' (senere kjent som R. B. Hall's Military Band), 'Olympia Band of Augusta', 'Chandler's Band', 'Cherryfield Band' og 'the Colby College Band'.


Sommeren 1900 ble han invitert av oberst Raymond Fitch for å få skikk på sitt National Guard - Tenth Regiment of Albany. Et korps som ble beskrevet som 'musically bankrupt'! Vel et år etter hadde korpset gjort så stort musikalsk fremskritt at det ble invitert, sammen med 'the Sousa Band', til å spille ved 'the Pan-American Exhibition' i Buffalo. Resultatet av samarbeidet med oberst Raymond Fitch ble marsjen 'Tenth Regiment - Death or Glory' - også kjent som 'Death or Glory'.


Den dag i dag er marsjene hans populære, særlig blant britiske brassband. Mange har nok en falsk forestilling om at han er engelsk (kanskje pga hans klengenavn?) - marsjene hans spilles ofte i forbindelse med konserter og konkurranser.


Robert Brown Hall døde i Portland, Maine 8. juni 1907, 48 år gammel. Han ligger gravlagt i Evergreen Cemetery, Richmond, Maine.


Trivia: 11. mai 1981 erklærte guvernøren i Maine, Joseph Brennan etableringen av 'R.B. Hall Day' - siste lørdag i juni hvert år - til ære og minne over Robert Browne Hall.


---


Kilder:


Parkes, Peter; "Grimethorpe"; Chandos Records Ltd. (1996); CHAN 4545


Schwartz, Richard I.; "The Cornet Compendium - The History and Development of the Nineteenth-Century Cornet"; 2000; http://www.angelfire.com/music2/thecornetcompendium/index.html


"The New England March King"; http://www.mta75.org/Curriculum/music/rbh/index.html


Maine Revised Statues; Gen. Provisions, Ch. 5: PL 1977, C. 214 § 119 R. B. Hall Day; http://www.mainelegislature.org/legis/Statutes/1/title1sec119.html


World of Brass; "Highlights from the 2006 Brass in Concert Championship and World of Brass in Concert"; WOB 121 DVD; http://www.worldofbrass.com

onsdag 22. juli 2009

Jules Levy

Jules Levy (1838-1903) var kornettist, lærer og komponist. Levy ble født i London, England, 24. april 1838. Det sies at familien ikke hadde råd til en kornett, så Jules måtte begynne sine kornettstudier 12 år gammel ved utelukkende å spille på munnstykket. 17 år gammel kjøpte han en kornett - for 15 shilling! I 1856 spilte han med Grenadier Guard Band og i 1860 tjente han 30 shilling uka ved å spille mellom aktene på the Princess Theatre i London. Uansett, det ble en god start: Han fikk etterhvert, i 1861, spille med the Royal Opera House Orchestra; noe han fikk 5 pund per uke for!


Etter å ha turnert rundt om i Europa og USA i perioden 1864-1876 emigrerte Levy til USA. Der begynte han for alvor sin store musikalske karriere. Levy ble nemlig medlem av det kjente og populære Patrick Gilmore Band i 1876.


Jules ble av selveste Patrick Sarsfield Gilmore (1829-1892) omtalt som 'verdens beste kornettist'. Noe Levy ikke hadde noe imot, han omtalte seg selv som det også! Matthew Arbuckle (1828-1883), en annen glimrende kornettist som også spilte med Gilmore, gjorde imidlertid Levy rangen stridig; til gjensidig irritasjon... Det endte med at Levy ble omtalt som 'The Greatest Cornet Player Living' og Arbuckle som 'The Great Favorite American Cornet Player'. Levy var nok mest kjent for sin virtuositet og sitt artisteri, mens Arbuckle visstnok hadde en uforlignelig klang. Rivaliseringen var voldsom, etter bl.a.fysisk slossing og utfordring til pistolduell(!) endte det med at Arbuckle trakk seg fra bandet og dannet et eget band.


Etterhvert, like før Gilmore døde i 1892, kom Levy også til å danne et band - 'The Levy American Military Band'. Levy 'livnærte' seg dessuten ved at han promoterte og testet instrumenter for Charles Gerrard Conn. Senere, mot slutten av livet, jobbet han dels som instrumenttester Lyon and Healy Band Instrument Company i Chicago, Illinois.


Mest kjent er nok Levy for sine fremførelser av 'Una Voce', 'Carnival of Venice', 'Gran Russian Fantasia' og hans egenkomponerte favoritt - 'Whirlwind Polka'.


15. august 1875 giftet han seg med Minnie Conway, de fikk to barn - en gutt og en jente, men Minnie og Jules ble imidlertid skilt i 1883. I 1885 giftet Jules seg med belgiskfødte Stella Corbett (f. juni 1863). De fikk tre barn; Louise M. Levy (f. august 1885, New York), Juliette Levy (f. februar 1895, New York) og Jules Levy Jr. (f. 8. januar 1889, New York) - junior skulle òg bli en dyktig kornettist og trompetist... Jules Levy Sr. døde i Chicago, Illinois, 28. november 1903 - 65 år gammel.


Trivia: Levy spilte med the Gilmore Band ifm åpningen av Brooklyn Bridge, 24. mai 1883.


Levy er antakelig en av de første kornettistene det ble gjort opptak av, allerede i 1880-årene gjorde han testopptak for the Edison Company. Senere gjorde han 15 opptak med Columbia Records og 23 med the Victor Company.


Sitat: "Det fins bare en konge, og det er meg!" , " I am the King of Cornetists!"


---


Kilder:


Schwartz, Richard I.; "The Cornet Compendium - The History and Development of the Nineteenth-Century Cornet"; 2000; http://www.angelfire.com/music2/thecornetcompendium/index.html


"The Great Favorite American Cornet Player"; http://abel.hive.no/trumpet/arbuckle/


"I am the World's Greatest Cornetist"; http://abel.hive.no/trumpet/levy/


Gordon, Claude; "Brass Playing is no harder than Deep Breathing"; Carl Fisher


Schwartz, H. W.; "Bands of America"; Garden City; Doubleday; 1957


Bridges, Glenn; "Pioneers in Brass"; Sherwood Publications, 1965. Revidert utg. i 1972

Percy Fletcher

Percy Eastman Fletcher (1879-1932) ble født i Derby, England, 12. desember 1879. Fletcher var komponist, som komponister flest kunne han også spille på flere instrument. Fletcher trakterte fiolin, han var flink til å spille piano og han kunne dessuten spille orgel.


I brassbandkretser er han mest kjent for å ha skrevet 'Labour And Love', til the National Brass Band Championships of Great Britain i 1913 - det første originalskrevne brassbandverket brukt som pliktnummer i en større og kjent brassbandkonkurranse.


Fletcher skrev også 'An Epic Symphony', et populært verk, bestillt av John Henry Iles (1871-1951) til det nasjonale britiske brassbandmesterskapet i 1926. Verket er delt inn i tre satser; 'Recitare' - kjent for tre fanfareaktige korte soloer for trombonistene, 'Elegy' - en hyllest til korpsfolk som mistet livet under krigen (WW1) og endelig 'Heroic March' - Allegro con spirito.


Percy Fletcher døde - nokså ung - 10. desember 1932, to dager før sin ikke-selvopplevde 53-årsdag...


---


Kilder:


Childs, Robert; "Brass Band Classics vol. 1"; Doyen Recordings Ltd. Doyen CD140


Dr. Childs, Robert; "Brass Band Classics vol. 2"; Doyen Recordings Ltd. Doyen CD155


Herbert, Trevor; "The British Brass Band - a musical and social history"; Oxford University Press (2000)


Scowcroft, Philip L.; "The Music of Percy Fletcher"; http://www.musicweb-international.com/garlands/fletcher.htm


Doyen Recordings Ltd.; "Highlights from the European Championships"; Doyen CD062

tirsdag 21. juli 2009

Hubert Bath

Hubert Charles Bath (født 6. november 1883, død 24. april 1945) ble født i Barnstaple, Devon. Som ung gutt sang han i det lokale guttekoret (dirigert av faren, som var lærer), senere tok han til å studere piano, orgel og komposisjon ved the Royal Academy of Music 17 år gammel.


Bath fungerte en tid som dirigent for det berømte brassbandet St Hilda's Band. Han var dessuten dommer ved en rekke brassbandkonkurranser, men er nok aller mest kjent for sin komponistgjerning.


Mest kjent, av det han skrev for brassband, er nok 'Freedom' som ble skrevet til the National Brass Band Championships of Great Britain i 1922. Stykket er i brassbandkretser kjent som "Symfoni nr. 1"! I 1931 ble dessuten 'Honour and Glory' av samme komponist brukt som pliktnummer i den samme konkurransen. 'Freedom' ble for øvrig brukt om igjen ved samme konkurranse i 1947 og 1973. Bath var dommer i denne konkurransen i 1921, 1922, 1926 og 1931.


I forbindelse med Britsh Open Brass Band Championships i Free Trade Hall 5. september 1987 var òg 'Freedom' benyttet som pliktnummer. Stykket er delt inn i tre satser, som hver for seg søker å beskrive de tre frihetene - glede, kjærlighet og vigør.


Hubert Bath døde våren 1945 i Harefield, Middlesex, 61 år gammel.


---


Kilder:


Dr. Childs, Robert; Doyen Recordings Ltd; "Brass Band Classics vol. IV"; Doyen CD201


Scowcroft, Philip L.; "A first Garland of British Light Music Composers"; http://www.musicweb-international.com/garlands/1st.htm


The Internet Movie Database; http://www.imdb.com/name/nm0061074/


4br; Contest Archives; http://www.4barsrest.com/results/


Doyen Recordings Ltd.; "Highlights from the European Championships"; Doyen CD062

Leighton Lucas

Leighton Lucas (født 5. januar 1903, død 1. november 1982), sønn av den kanadiske komponisten Clarence (Reynolds) Lucas (og Clarences første kone; den engelske pianisten Clara Asher?), ble født i London. I sin ungdom ønsket han å bli ballettdanser, men 19 år gammel ble han dirigent for et teaterorkester. Han ble lærer ved the Royal Academy of Music, og jobbet med Diaghillev's Ballet Russes (1918-1921) og Birmingham Repertory Theatre (1921-1923).


I 1962 dirigerte han the Black Dyke Band til 6. plass i the British Open Brass Band Championships og han dirigerte samme korps i forbindelse med det nasjonale mesterskapet - uten særlig suksess... 8. plass holdt ikke mål! Det finnes tvetydige opplysninger angående hvorvidt Lucas dirigerte Black Dyke ifm British Open i 1962, enkelte vil ha det til at det var Geoffrey Whitham som dirigerte korpset under fremførelsen av Helen Perkins' 'Island Heritage' 15. september i Belle Vue Gardens, Manchester... Uansett Lucas forlot Dyke etter bare et år som dirigent. Trass sitt renommé som orkesterdirigent fikk han det angivelig ikke helt til som korpsdirigent.


Lucas komponerte musikk for orkester, kor og korps. Mest kjent er han nok likevel for sitt bidrag til film-musikk i filmen 'The Dam Busters'. Skjønt den berømte marsjen i filmen var det Eric Coates (1886-1957) som skrev!


Leighton Lucas døde i sin fødeby, London, 79 år gammel. Av verkene han skrev for brass band er nok 'Chorale and Variations', 'Symphonic Suite' og 'Spring Song' mest kjent. Flere av hans verker er fremdeles populære og de har blitt benyttet som pliktnummer i forbindelse med nasjonale konkurranser.


---


Kilder:


Dr. Childs, Robert; Doyen Recordings Ltd; "Brass Band Classics vol. IV"; Doyen CD201


The Internet Movie Database; http://www.imdb.com/name/nm0524220/


Scowcroft, Philip L.; "A second Garland of British Light Music composers"; http://www.musicweb-international.com/garlands/2nd.htm


Encyclopedia of Music in Canada; http://www.thecanadianencyclopedia.com/index.cfm?PgNm=TCE&Params=U1ARTU0002118


4br; Contest Archives; http://www.4barsrest.com/results/


Newsome, Roy; "150 Golden Years - the history of Black Dyke Band"; S. P. & S. Ltd. 2005

Arthur Bliss

Sir Arthur Bliss (født 2. august 1891, død 27. mars 1975) hadde amerikansk far og britisk mor. Han ble født i London. Han tok sin utdanning ved Rugby School og Pembroke College. Han rakk såvidt å ta til med studier ved Royal College of Music i 1914, like før 1. Verdenskrig brøt ut. Men Bliss gikk der lenge nok til å ta imot råd fra både Ralph Vaughan Williams og Gustav Holst. Under krigen ble Bliss skadd, men han overlevde - til forskjell fra hans bror, Kennard, som døde. Bliss ble slått til ridder i 1953 og i 1971 ble han tildelt Order of the Companions of Honour.


Bliss var en viktig støttespiller for den britiske brassbandbevegelsen. Han komponerte to større verk for brassband; 'Kenilworth' og 'Belmont Variations'. Begge stykkene ble skrevet til de nasjonale britiske brassbandmesterskaene, henholdsvis i 1936 og 1963.


I 'Kenilworth' har Bliss hentet inspirasjon fra Dronning Elizabeth 1 og hennes visitt til Kenilworth Castle i 1575. Verket er delt inn i tre satser; 'At the Castle Gates', 'Serenade on the Lake' og 'March: Kenilworth (Homage to the Queen'. Trass i at stykket er tredelt, spilles det normalt sammenhengende.


'Belmont Variations' er delt inn i åtte deler; tema, seks variasjoner og endelig finale. Belmont har sitt navn fra en by i Massachusettes, USA, fru Gertrude Bliss kom fra denne byen...


Sir Arthur Bliss døde i London, 83 år gammel.


Trivia: Gertrude Bliss døde 21. november 2008, 104 år gammel!


---


Kilder:


Newsome, Roy; "Showcase for Brass"; Chandos Records Ltd. CD 4525 (1993)


Newsome, Roy; "The Regionals"; Doyen Recordings Ltd. CD 084 (1998)


Booset & Hawkes; Composer Page; http://www.boosey.com/pages/cr/composer/composer_main.asp?composerid=2975&ttype=BIOGRAPHY&ttitle=Biography


Towell, Gerald; The Arthur Bliss Society; http://www.arthurbliss.org/LadyBliss.htm

Harold Moss

Harold Moss (1890 (eller 1891?)-1960) var i sin ungdom en meget dyktig trombonist. Han skulle imidlertid også gjøre det godt som dirigent, komponist og dommer. Han dirigerte Wingates i tiden 1909-1936, og sammen vant de det nasjonale britiske brassbandmesterskapet i Crystal Palace i 1931. Pliktnummeret de spilte var 'Honour and Glory' av Hubert Bath, Bath var for øvrig selv dommer sammen med G. Mercer og C. Ward ifm det mesterskapet.


Fra 1936 til 1948 dirigerte han Creswell Colliery. I 1948 flyttet han imidlertid tilbake til Lancashire for å dirigere Leyland Motors Band. Han komponerte flere soloer og arrangerte mye for Leyland i tiden der. Dessverre er svært lite av materialet utgitt. Mest kjent av hans solostykker er nok kornettsoloen 'The Nightingale' (aka 'Grand Concert Polka').


Som nevnt ovenfor, fungerte Harold Moss også som dommer; han var å finne i dommerpanelet i en rekke brassbandkonkurranser. Blant annet var han dommer ifm The National Brass Band Championships of Great Britain 6 ganger; i 1949, 1954, 1955, 1956, 1958 og 1959, samt i Championship section ved North West Regional Championships i sitt siste leveår - 1960.


Trivia: Harold Moss var visstnok onkel av Steve Halliwell (f. 21. mars 1954) - bedre kjent som Zak Dingle i tv-serien Emmerdale.


---


Kilder:


Newsome, Roy; "The Modern Brass Band - from the 1920s to the new millennium"; Ashgate Publishing Ltd.


Schott Music GmbH & Co KG "Composers and Authors"; http://www.schott-musik.de/shop/persons/az/62699/products/


The Mouthpiece; "Celebrity Brass players"; http://www.themouthpiece.com/vb/archive/index.php/t-215.html


4br; Contest Archives; http://www.4barsrest.com/results/


Beulam; "Crystal Palace Champions"; http://www.youtube.com/watch?v=Qy5yvkBEwMk

J Ord Hume

James Ord Hume (1864-1932) ble født i Edinburgh, Skottland. 11 år gammel ble han med i Duke of Duccleuch-Dalkeith Militia Permanent Staff, der ble han kornettsolist året etter. Som sekstenåring ble han med i Band of the Royal Scots Greys som kornettsolist; der ble han frem til 1887.


I 1887 fikk han nemlig jobben som organist i the Military Presbyterian Church i Aldershot, samtidig som han ble dirigent for the Aldershot and Farnham Institute Band. Han skulle imidlertid bli dirigent for en rekke andre korps. Ord Hume ivaretok også redaktørarbeide for viktige utgivelser. Viktigst, må man vel kunne si, var det at han også var arrangør og komponist - og dermed sørget for å bl. a. kunne utgi sine berømte marsjer (han skrev mer enn 80 marsjer!)"The B.B & C. F." (British Bandsman and Contest Field) og "The Elephant". Han arrangerte for øvrig også pliktnummerne til det nasjonale brassbandmesterskapet i 1900 og 1901, nemlig 'Gems from Sullivan's Opera No. 1' og 'Gems from Sullivan's Opera No. 3'.


Naturlig nok var Ord Hume dessuten også dommer ved en rekke musikkonkurranser, deriblant ved British Open i Belle Vue Gardens i 1899 og i forbindelse med the National Brass Band Championships of Great Britain i Crystal Palace i 1905, 1908, 1909, 1910, 1911, 1912 og 1913. Han dro også til Australia bl. a. i 1902 hvor han 'turnerte' som dommer. Han dømte sin siste korpskonkurranse 9. juli 1932 i forbindelse med the Aonach Tailteann Band Championship i the Mansion House, Dublin. Etter noe tid med sykdom døde James Ord Hume 28. november 1932.


Trivia: Ord Hume opererte noen ganger under pseudonymene 'Verner' og 'William German'.


---


Kilder:


Herbert, Trevor; "The British Brass Band - a musical and social history"; Oxford University Press (2000)


Russell, Dave; "Popular Music in England, 1840-1914 - a social history" , Manchester University Press


Sloan, Donald; "Focus on Lieutenant J. Ord Hume L.F. - Notes taken from the Ulster Amateur Flute Band; http://fifeanddrummuseum.org/ltordhume.aspx


4br Contest Archives; http://www.4barsrest.com/results/


Doyen Recordings Ltd.; "Essential Dyke vol II"; DOY CD081


Percy Code

Edward Percival 'Percy' Code (født 3. juli 1888, død 16. oktober 1953) ble født sør i Melbourne, Australia, og vokste opp i en korpsfamilie. Faren, Edward Thomas Code, var trompetist (og bilderamme-maker) og dirigerte 'Code's Melbourne Brass Band'. Brassbandet deltok ofte i konkurranser og var da også flere ganger Australske mestre (man må nesten nevne hat-tricket 1898-1900!). Percy lærte å spille både kornett (og fiolin) av faren og ble med i korpset. Han var ivrig og dyktig - 22 år gammel, i 1910, vant han solistpris i den fornemme Royal South Street-konkurransen som gikk av stabelen i Ballarat. Etter det ble han invitert til England av Besses o' th' Barn Band - et brassband han (nærmest selvfølgelig) kom til å få spille principalkornett med. Han turnerte en del sammen med Besses, etter å ha studert litt, ja faktisk i nesten to år - deretter returnerte han til Australia hvor han virket som lærer og dirigent (bl.a. for the City of Ballarat Municipal Brass Band, et korps som kjente kornettister som bl.a Frank Wright, Alf Rowell og Jack Allan har spillt med...). Code var også dommer i en rekke musikkonkurranser for brassband.


I 1921 flyttet Percy til USA, der han ble trompeter i San Francisco Symphony Orchestra under ledelse av Alfred Hertz. I San Francisco arrangerte han dessuten filmmusikk og jobbet en del som teatermusiker. I 1924 vendte han imidlertid tilbake til Australia igjen. Han begynte å jobbe i radio, samtidig som han fremdeles fungerte som teatermusiker og dommer i konkurranser. Men i 1929 ble han dirigent i Australian Broadcasting Company (senere, fra 1932, Australian Broadcasting Commission) - noe han forble frem til pensjonsalder i 1951. Percy Code døde i sin fødeby, Melbourne, i 1953.


Percy Code fikk altså opptre for 'hele verden', han var meget populær i korpsmiljøet og var høyt ansett i det profesjonelle miljøet - både som dirigent og solist. Han komponerte mye musikk for brassband, deriblant flere kornettsoloer. Hvorvidt Percy var en 'pikenes Jens' skal være usagt, men flere av hans kornettsoloer fikk navn etter kvinner; 'Lucille', 'Zanette', 'Zelda', 'Miranda'... Den herlige kaprisen 'Zelda', visstnok tilegnet en balettdanserinne av samme navn, er utvilsomt den mest kjente soloen. En rekke gode (og mindre gode...) kornettister har udødeliggjort kaprisen - Antonsen og Marshall er to som begge har gjort noen gode innspillinger som alle er verdt å lytte til!


Trivia: Sammen med kornettisten Jack Allan og ess-kornettisten Jack Zilles er nok Percy Code en av få som noensinne har oppnådd maks-score (100 poeng) i en solistkonkurranse!


---


Kilder:


Eriksen, Jan; "The Golden Age of the Cornet" Ole Edvard Antonsen/Royal Norwegian Navy Band; BIS Records 2007; BIS-SACD-1598


National Library of Australia - Music Australia; http://www.musicaustralia.org/apps/MA?function=showDetail&currentMapsRecord=ANL:MA~1520165&itemSeq=1&total=26&returnFunction=viewTheme&


Monash University - Monash University Library; http://www.musicaustralia.org/apps/MA?function=showDetail&currentBibRecord=000028278512&itemSeq=3&total=3&returnFunction=searchResults&scope=scope&displayFormat=objects&simpleTerm=orchestra&sessionId=reuseSearch59064307334F1DCB9C4E56BD6D26BFD31243957497873


Milkins, Brian; History of the City of Ballarat Munnicipal Brass Band; http://www.harrogateband.org/band-010.htm


Doyen Recordings; "Essential Dyke vol VII"; dirigent Nicholas J. Childs, solist Richard Marshall; DOY 227


Sforza music productions Ltd.; "Grimethorpe in Concert" - Grimethorpe Colliery (UK Coal) Band/dirigent Garry E. Cutt/solist Richard Marshall; SFZ 105, recorded 2002.

mandag 20. juli 2009

Cyril Jenkins

Cyril Jenkins (født 9. oktober 1889, død 15. mars 1978) er nok mest kjent for å ha komponert 'Life Divine', pliktnummeret som ble skrevet til The National Brass Band Championships of Great Britain i 1921. I tillegg til dette stykket skrev han iallfall tre andre verk for brassband, som alle har blitt tatt i bruk ved de to største britiske brassbandmesterskapene. 'Coriolanus' (1920) og 'Victory' (1929) - samt ovennevnte 'Life Divine' i forbindelse med Nationals og dessuten 'Saga of the North' ved British Open i 1965. I forbindelse med British Open to år tidligere, i 1963, var for øvrig også 'Life Divine' benyttet som pliktnummer i Belle Vue Gardens, Manchester.


Etter Nationals 24. september 1921, hvor Jenkins selv var dommer sammen med Hubert Charles Bath (1883-1945) og John Carter, ble det sagt at 'Life Divine' hadde sørget for at teknikken til de deltagende bandene hadde økt med 25% for de antatt beste og med 100% for de svakeste! St. Hilda Colliery, dirigert av William Halliwell, vant for øvrig konkurransen (og dermed 100 pund!) i Crystal Palace det året. Opprinnelig hadde Jenkins titulert tonediktet 'A Comedy of Errors'. Den tittelen ble imidlertid nærmest refusert av Herbert Whiteley. Whiteley, som var redaktør av 'the British Bandsman' fra 1906-1930 og som lenge hadde jobbet for å få seriøse komponister til å skrive for brassband, mente tittelen var useriøs og noe upassende overfor de deltakende korpsene i konkurransen - som hadde sitt fulle hyre med å spille det krevende pliktnummeret... Uansett - Jenkins gikk med på å endre tittelen på verket til det noe mer passende (iallfall etter Whiteleys mening) 'Life Divine'. En god tittel som passer med tonediktets verdighet vil nok mange kunne si!


Jenkins kom fra Swansea, nærmere bestemt ble han født i Blaengarw, i Wales. I tenårene flyttet han til Trochee for å virke som organist i Bethania Church. I 1911 vant han to prestisjetunge komponistpriser ved Camarthen National Eisteddfod. Jenkins ble beskrevet som 'one of the lesser lights' (!) i Sir Charles Stanford's composition class ved the Royal College of Music. I 1922 flyttet han, visstnok av helsemessige årsaker, til Australia. I forbindelse med British Open i 1965 ble det spøkt med at han også måtte flytte hjem igjen av helsemessige årsaker - etter å ha vært dommer i en brassbandkonkurranse (med et noe uventet og lite populært resultat...) der nede. Han døde våren 1978 i Hove, Sussex - 88 år gammel.


---


Kilder:


Fox, Iwan; "Life Divine"; http://www.4barsrest.com/articles/2008/art785f.asp


Herbert, Trevor; "The British Brass Band - A Musical and Social History" Oxford University Press (2000).


Scowcroft, Philip L.; "A second Garland of British Light Music composers"; http://www.musicweb-international.com/garlands/2nd.htm


Wilson, Peter; Chandos CD 4506; "Life Divine"; Chandos Records Ltd.


Doyen CD 178; "Brass Band Classics - Volume III"; Doyen Recordings Ltd.